De siste dagene har det kommet noen kommentarer som dreier seg om bilderedigering, og jeg tenkte at jeg like gjerne kunne si noe om det selv, før det blåser seg opp og ut av dimensjoner. Ingen er perfekt, heller ikke jeg. Jeg har dårlige dager som alle andre, og dersom er vond kommentar treffer akkurat på en dårlig dag, kan det kjennes som et stikk i magen. Det gjør vondt og jeg blir såret. Det gjelder kommentarer som går på både meg som person og på hvordan jeg ser ut, men spesielt det sistnevnte. Det er et enormt press på hvordan du skal se ut, og i hvert fall når jeg er i den posisjonen jeg er, folk pirker på den minste lille ting. Den ene dagen er jeg for tynn, den andre dagen er jeg plutselig akkurat passe, men så kan det se ut som jeg har lagt på meg og har blitt god og rund i kantene. Føttene mine er for lange, håret for kort, fingrene for tynne, brynene er feil, puppene for store eller for små. Jeg ser gammel ut. Eller er jeg kanskje gravid igjen? Dette har jeg levd med nå i snart 6 år, og i løpet av denne tiden har jeg heldigvis vokst med jobben min og i dag kjenner jeg at jeg har funnet min plass. Både angående hvordan jeg ønsker at bloggen skal være og hva som er viktig og riktig for meg.
Men slik har det ikke alltid vært, jeg har hatt perioder hvor jeg har følt meg elendig etter slike kommentarer, jeg har hatt dårlige dager og bilder som jeg har følt har sett helt feil ut, og da har det dessverre kjentes helt ok å endre litt på størrelsen på en arm, bein eller andre ting. I løpet av min tid som blogger har ikke dette inntruffet veldig ofte, det er unntaket og ikke regelen, men dette gjør det på ingen måte ok, og hver gang jeg har gjort det, vet jeg at det er feil. Jeg ønsker ikke å bidra til dette presset som jeg selv får kjenne på hver dag, det er tøft, det er tungt og til tider kjennes det som at du kunne gjort hva som helst for å bare skru tiden tilbake og velge noe helt annet å gjøre. Jeg har hele tiden sagt at du skal være fornøyd med deg selv akkurat som du er, og det står jeg ved. Derfor er jeg utrolig lei meg for at jeg har gjort noen endringer i det hele tatt, og at det hører fortiden til spiller selvfølgelig ingen rolle, men gjort er gjort og nå vet dere grunnen.
Det å bli mamma har gjort noe med meg, jeg kjenner at jeg er mer selvsikker enn noen gang og det er så deilig. Kommentarene er der fortsatt, og selv om de noen ganger stikker litt, er det bare så vidt det pirkes på overflaten, for jeg vet hvem jeg er. Kommentarene kan bare komme, det spiller ingen rolle. Jeg ser ut som jeg gjør, og jeg har ikke tenkt til å gjøre noe med verken det ene eller det andre. Jeg ønsker ikke at Nelia skal vokse opp med forbilder som lar seg påvirke negativt av andre, eller i et samfunn med mennesker som synes det er helt greit å snakke hverandre ned. Sistnevnte kan jeg dessverre ikke gjøre noe med, men jeg kan i hvert fall vise at du ikke skal være noen andre enn deg selv. Jeg er veldig lei meg for at jeg noensinne har gjort slike feil og tabber, men jeg håper dere kan se det fra min side og tilgi meg.