God morgen til deg og hei søndag! Søndag som egentlig ikke har vært søndag for meg på flere år. Dere vet den søndagen hvor du kan daffe i joggisen hele dagen, bra off, hair up og hele den pakka? Helt fra jeg ble kjæresten til Lars-Kristian har egentlig søndag utelukkende dreiet seg opp fotball, oppladning til kamp eller annet relevant fotballprat, og i starten var det så ille at gutten ikke engang kunne barbere seg eller klippe håret 24 timer før kamp. Haha! Godt han har blitt voksen siden den tid ;-) Egentlig er det forferdelig ironisk at nettopp jeg ble gift med en fotballspiller. For let’s face it. Jeg har aldri vist så mye som en millimeter interesse for sporten. Da jeg var yngre ble jeg helt fra meg fordi en eller annen kamp i Champions League kom i veien for Oprah sitt talkshow, og jeg gikk jo så langt som å forlange parabol fra mamma og pappa slik at vi kunne ta inn flere kanaler, og jeg kunne slippe unna det jeg omtalte som galskapen. For ikke å snakke om det episke øyeblikket da jeg fant ut at det var tre dommere på banen og ikke bare én. Dette er jo drøye fem-seks år siden, og selv om det er dødspinlig, henger det bare sammen med at jeg aldri har ofret den runde ballen med det sorte og hvite mønsteret så mye som en øyevipp. På Åråsen satt jeg gjerne og fulgte med på spurvene under kampen i stedet, fordi jeg synes det var så fascinerende at de turte å være på banen blant så mange svette og ivrige menn. Altså, hva gir du meg? Haha! Dauer.
I dag er det en hel del som har endret seg, for når jeg ser hvor lidenskapelig opptatt mannen i mitt liv er av sporten, er det klart at det stiller seg annerledes for meg også. Jeg liker sporten, jeg gjør virkelig det. Og med årene har jeg innsett at livet faktisk er morsommere for den som liker fotball. Det gir så mye spenning, entusiasme, samhold, tårer og latter. Og dersom jeg ikke lurer meg selv, er jeg rimelig sikker på at jeg har lært litt mer av spillet med årene også ;-)
Jeg tror poenget mitt er at motsetninger tiltrekker hverandre, vi er jo faktisk det jeg ser på som verdens beste team! Kjærester, mann og kone, foreldre og kolleger! For en pakke! Uansett! Jeg har skravlet meg bort og sporet helt av, og det kan nok henge igjen fra gårsdagens spontane fridag som jeg virkelig følte at jeg trengte. Bare noen timer uten å skrive, og diareen slippes fullstendig løs. Munndiareen, altså. Men nå er jeg på plass igjen, og utgangspunktet mitt for denne eviglange posten, er egentlig at jeg vil dele en video med dere som vi har snekret sammen, og som viser en typisk dag i mitt liv. Håper du liker ♥ Ps. sånn i tilfelle du fikk en følelse av at videoen skulle dreie seg om fotball, må jeg bare advare om at du ikke vil se så mye som et glimt av en fotball her :-)