Selv om jeg liker å oppdatere bloggen på ferie, er jeg mye mer off enn jeg er til vanlig – også når det kommer til å oppdatere meg på nyheter og sosiale medier. Derfor liker jeg å lese meg opp på hva jeg har gått glipp av når vi kommer hjem. I år synes jeg det var litt vittig at det store samtaleemnet de siste ukene har vært noe så uskyldig som en banan. Etter at jeg fikk lest en del av sakene som omhandlet denne gule frukten og i tillegg fikk sett på noen av opptakene fra God Morgen Norge, satt jeg faktisk igjen med tanker om at det hele egentlig bare var ganske trist.
Dette er det flere grunner til. For det første minner det meg mye om meg selv for 5-6 år siden da Lars-Kristian og jeg først startet på lavkarbo. Det var mange som reagerte på kostholdsendringen vår, og det ble ofte en veldig liten konstruktiv debatt rundt nettopp dette i kommentarfeltet mitt, ettersom mange mente at vi sendte feil signaler til de som spurte oss om endringene våre. Til slutt kom vi også innom bananen. Faktisk har denne blitt en del diskutert på min blogg også, for banan var en av matvarene jeg selv kuttet ut da vi begynte med lavkarbo. Dette var det mange som reagerte på fordi jeg selv skrev at det var en matvare jeg egentlig likte svært godt. Jeg husker ikke detaljene rundt alt for det begynner å bli lenge siden, men i dag er jeg glad for at jeg har funnet en mer balansert middelvei – til tross for at jeg fortsatt begrenser inntaket av sukker og de største karbohydratkildene. Jeg bruker banan i flere oppskrifter: smoothies, pannekaker og grøt, og jeg tar meg gjerne en banan etter en treningsøkt ;-)
Så til grunn nummer to. Jeg synes det er trist at Bornstein blir kritisert på helt feil grunnlag. Overskriftene i avisene lyder “Fraråder banan” og “Ikke spis banan” og diskusjonene ender opp med å handle om nettopp banan. Jeg forstår at avisene overdramatiserer, det gjør de alltid for å generere klikk og det er selvfølgelig helt greit, men i dette tilfellet ødelegger det i mine øyne for det som faktisk er hovedproblemet. For det første sier ikke Bornstein på generelt grunnlag at du ikke skal spise banan. Hun er tydelig på at dette er et råd hun gir til en spesiell gruppe mennesker. Om akkurat det rådet er riktig er en annen diskusjon, men min mening er at de aller fleste kan unne seg en banan uten problemer. Likevel er det ikke bananen som er problemet, men det at man bryter ned mat og kosthold til å handle om én konkret matvare. Mat og kosthold er jo så utrolig mye, og én eller flere bananer utgjør ikke den store forskjellen. På generelt grunnlag burde egentlig befolkningen spise mer banan, ettersom Helsedirektoratet faktisk har økt frukt- og grønntinntaket i befolkningen som en av sine største utfordringer.
Når jeg spiser noe som i teorien ikke er lavkarbovennlig får jeg så og si alltid spørsmål om jeg faktisk kan spise den matvaren på et lavkarbokosthold. Om det er lov. Da er jeg alltid påpasselig med å svare at alt kan spises på lavkarbo, det handler bare om mengder. Dette er det jeg synes er en balansert tilnærming til et sunt kosthold. Alt med måte. Det er selvsagt enkelte matvarer jeg holder meg helt unna, men det er fordi jeg får så utrolig mye luftsmerter i magen av å spise dem.
For meg handler mat om inkludering, ikke ekskludering. Jeg elsker å prøve nye smaker og matvarer, jeg elsker å invitere og å bli invitert av venner til sosiale lag med god mat og drikke, jeg elsker en god restaurant med utsøkte smaker. Mat og helse skal helst ikke handle om enkeltvarer, spesielt ikke når det også inneholder overdramatisering og nærmest svartmaling av det som for de aller fleste faktisk kan bidra til en sunnere hverdag.
Så ikke tenk så altfor mye på bananen alene, se heller på helheten og tenk på mat som en positiv ting i livet.
