Klokken halv åtte våknet huset til liv og vi hev i oss litt frokost samtidig som vi pakket ned skiutstyr, og prakket på kroppen 3 lag før vi nesten småløp ut i bilen og kjørte avgårde. Helt fra vi flyttet inn i dette huset har vi drømt om å teste ut skibakken som vi har så fin utsikt til, men plutselig ble skibakken stengt og så ble mor i huset gravid og turte ikke å stå med barn i magen, og så kom Nelia til verden og har vært litt for liten for fart og spenning. Men i år er hun 2 år og verdens modigste lille jente, og med ski på beina i armene til pappa innser jeg at hun kommer til å bli flinkere enn jeg noensinne har vært eller vil bli lenge før hun fyller 5. Vi har vært i skibakken i dag og det var så utrolig gøy!
Her kommer jeg, her kommer jeg! En gang til, en gang til! Fraser som gikk på repeat i nesten to timer før vi følte det var på tide med en matpause: pølser, kvikklunsj og kakao. Jeg har hatt en helt magisk morsdag og Valentine’s Day hittil og nå gleder jeg meg bare til neste gang vi skal i bakken med Nelia. Det er sikkert ikke lenge til hun kan stå i strikk, barn lærer jo så utrolig fort og er sjelden redd for noe!
Frisk luft og nye opplevelser gjør noe med kropp og sinn hos både liten og stor, for Nelia sloknet allerede før jeg fikk satt henne i bilstolen og her hjemme ligger Lars-Kristian i sofaen med beina høyt. Selv kjenner jeg at en runde med trening for å samle energi er høyst nødvendig, så nå skal jeg ut av ulltøyet og inn i treningstightsen! Jeg håper dere har hatt en fin dag så langt også ♥