Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, men et tusen takk er så absolutt på sin plass! Dere er så herlige! Jeg er så takknemlig for alle gratulasjoner som strømmet på i går og for at dere likte filmen vår! Det betyr så mye for oss ♥
Som jeg nevnte i går, er dette noe jeg har gledet meg til å fortelle dere lenge. Å involvere dere i noe så stort er en selvfølge for meg, men samtidig har det vært en kjempefin ting å ha bare for oss, venner og familie. Det har vært vår egen lille hemmelighet som faktisk ingen andre har visst helt sikkert ♥ Men nå er jeg glad for at dere vet, for det har vært flere ganger jeg har hatt lyst til å rope det ut fordi jeg er så lykkelig og glad, eller flere ganger jeg har hatt lyst til å forklare hvorfor jeg kanskje har vært sliten. Spesielt under lanseringen med Bianco kjente jeg at jeg ble over snittet trøtt av å reise rundt og være tilstedet hele tiden – men det gikk jo likevel så fint :-)
forskjellene
Dette svangerskapet har så langt vært nesten nittini prosent sammenlignbart med mitt første. Jeg vet at regelen sier at ingen svangerskap er like, men så langt kjennes ikke den påstanden helt riktig for meg. Men jeg er jo “bare” halvveis og fortsatt kan mye skje. I dag er jeg 20+1 uker – det vil si at jeg har gått inn i uke 21. Likevel – noen forskjeller er det jo:
– jeg har for eksempel IKKE mistet lysten på kaffe, som jeg jo gjorde i første svangerskap. Da gikk jeg i flere uker med avsmak på det. Jeg som kan helle i meg minst syv kopper om dagen?! Sånn sett har det vært litt vanskelig, for jeg må jo holde meg til to :-)
– i første svangerskap var jeg utslitt de første ukene. Jeg kunne sovne på sofaen hele tiden, spesielt når vi så på film. Jeg var helt ferdig og hadde ingen annen forklaring enn den at jeg var gravid. Denne gangen har jeg også vært sliten, men ikke på den samme måten. Det har vært kvelder hvor jeg har sovnet latterlig tidlig og følt meg helt tappet for alt som heter energi, men likevel har jeg hatt mye mer energi hele veien denne gangen, enn ved starten av forrige.
– i første svangerskap var jeg mer eller mindre kvalm hver eneste morgen i 9-10 uker før det ga seg. Jeg kastet aldri opp, men var generelt uvel. Kvalm har jeg vært denne gangen også, og det hender det fortsatt at jeg er når jeg våkner. Så denne gangen har det ikke vært konstant, men heller noe som har kommet og gått fra dag til dag, og som fortsatt holder på. Som for eksempel i dag ;-)
– puppene mine er større nå enn de var på samme tid forrige gang. I hvert fall hvis jeg husker riktig. Altså, det er nesten ubehagelig å våkne om morgen fordi de kjennes så tunge. Det er kanskje litt rart, ettersom jeg hadde det samme utgangspunktet denne gangen, men samtidig har jeg jo vært gjennom dette en gang tidligere nå, så det har nok noe å si. Jeg bare håper det stopper snart, for hvis ikke kan jeg trygt si at jeg gruer meg til dagen etter fødsel når melkeproduksjonen er i gang ;-)
Det er vel disse ganske små forskjellene som har vært, for ellers er det likt. Formen er fin, jeg trener fortsatt som før og kan ikke klage på noe i verden! Jeg skal likevel innrømme at frykten kanskje er større denne gangen. Nå er vi velsignet med et vakkert og velskapt barn fra før av, ikke minst er hun er frisk. Som førstegangsgravid er du bekymret for babyen i magen din og tenker mye på akkurat dette, men denne gangen tenker jeg faktisk på det i større grad. Er vi like heldige igjen? Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv, men det er i hvert fall slik jeg føler det.
Vi har allerede vært på ordinær ultralyd og denne babyen er – om mulig – mer aktiv enn det Nelia var. Det var helt utrolig å se på, og vi fikk også med oss en video av det hjem, noe jeg er utrolig glad for! Det er kjempefint å ta frem videosnuttene når jeg føler at jeg vil ha litt mer nærhet. Det er rart med det, men det er jo litt frustrerende å ikke kunne se hva den lille inni der styrer med hele tiden. Noen ganger glemmer jeg til og med at h*n ligger der. Jeg kjenner allerede masse liv og det er så koselig :-) Jeg har morkaken i front denne gangen også, som jeg hadde forrige gang, men enn så lenge betyr ikke det noe annet enn at jeg kan kjenne litt mindre spark enn de som ikke har den foran. Den fungere visst som en slags støtdemper! Vel, da tror jeg denne babyen har en fremtid som maratonløper eller bokser ;-) Gleder meg til å dele med dere hva vi venter! Nelia er utrolig stolt og var med oss på ultralyden, så hun snakker ikke om noe annet enn babyen som ligger på pute inni magen til mamma ;-) Skal innrømme at hun avslørte det for flere uker siden for alle i barnehagen, at hun skulle bli storesøster. Hun er så stolt! Tenk at lille skal bli storesøster ♥
Nå skal jeg avgårde til Oslo for dagen, men ville bare innom for å si tusen takk! Dette ble jo litt lenger en jeg hadde planlagt ;-) Stor klem!
