Plastisk kirurgi er alltid et aktuelt tema, spesielt i dagens samfunn hvor det ser ut til at dette har blitt ukentlig skrivestoff for både dagspresse og ikke minst bloggere. I sistnevnte media har plastisk kirurgi som tema eksplodert den siste tiden og det er flere bloggere, både de med mange lesere og de med færre lesere, som deler sine erfaringer fra diverse plastiske inngrep. Før- og etterbilder, endelig resultat og tanker rundt hele prosessen. Jeg liker ikke denne utviklingen. Rett og slett. Jeg synes det er skummelt. Sminke og klær er én ting å skrive om, og dette alene kan selvfølgelig skape et press blant unge i dagens samfunn, men i mine øyne kan ikke sminke, extensions og en ny garderobe sidestilles med et kirurgisk inngrep. Jeg kjenner i hvert fall at min grense går der. For når det begynner å snakkes om såpass fysiske endringer som faktisk endrer deg for livet og som i tillegg har en viss fare for komplikasjoner underveis, synes jeg vi som bloggere bør tenke oss ekstra godt om. Vi må være forsiktige med hva vi skriver og deler, og tenke over hvem vi treffer og hvem vi når ut til.
Jeg har ingenting imot de som velger å gjøre kirurgiske inngrep, det er et personlig valg og må være fullstendig opp til den det gjelder. De som velger å gjøre dette har sine grunner, og det skal de få lov til å ha. At vi i det hele tatt har muligheten til å gjøre slike inngrep synes jeg er flott. Jeg tenker på dem som kanskje har vært utsatt for en ulykke og som virkelig trenger det, eller dem som faktisk får bedre livskvalitet ved å gjennomgå en operasjon. Det jeg derimot er usikker på, er i hvor stor grad det burde skrives om på blogger.
Noen mener det er best å være ærlig, slik at de som leser forstår at ikke alle er født med perfekt nese, lepper eller pupper. Men hva hvis dette er et inngrep vedkommende har gjort på grunn av komplekser? Er det da riktig å tvinge fram en tilståelse fra denne personen med gjentatte spørsmål og krav om svar? Jeg synes det er feil. For mange er ikke disse operasjonen noe som gjøres for å ha noe å skrive om eller for å få oppmerksomhet. For de fleste vil jeg tro at det handler om muligheten til å få bedre selvtillit. Å bli kvitt et problem som har vokst seg så stort at det hele tiden er i veien for livskvaliteten. Man bør være ærlig overfor leserne sine, det har jeg beviselig erfart, men selv om du har valgt å være en offentlig person, må det være lov til å ha hemmeligheter og ikke dele ALT med alle? Eller?
Selv mener jeg at kirurgiske inngrep er såpass personlige at det ikke skal måtte deles med hele verden. For når det legges ut på nett er det umiddelbart tilgjengelig lesestoff for hele verden. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg selv ville angrepet det. Det blir feil å avfeie det og nekte for det, dersom det er åpenbart. Og dersom du svarer at ja, det og det har jeg gjort – er du ikke da med på å bygge dårlig selvtillit hos en eller annen der ute?
foto: bulls
Jeg får stadig spørsmål om jeg har fått utført det ene og det andre. For noen år siden var flere overbevist om at jeg hadde silikon, såpass overbevist at jeg tror det ble en sannhet for veldig mange, mens sannheten var den at jeg bare brukte bh med push up. En annen ting som stadig spørres om er nesen min, og her får jeg god hjelp av sminke eller konturering dersom den ser annerledes ut. Jeg har aldri operert meg og har heller ingen planer om det. Jeg har heller aldri tatt noen “fillers” i ansiktet utenom i leppene, selv om det virker som at enkelte tror det. Men vi vet aldri hva fremtiden bringer, og dersom det skulle bli aktuelt for meg en gang, vet jeg helt ærlig ikke hvordan jeg skulle taklet det i forhold til denne bloggen og spørsmål rundt det. En eneste ting er jeg heldigvis sikker på, jeg ville aldri ha dedikert et helt innlegg til det, fortalt om prosessen eller vist noen som helst bilder fra “behind the scenes”. For meg ville det vært såpass personlig at jeg ville holdt det for meg selv. Kanskje ville jeg ikke ha delt det med venner eller familie engang, kun de som bor med meg hver dag. Jeg vet virkelig ikke.
For snart 6 år siden skrev jeg et helt innlegg om restylane den første gangen jeg prøvde det, og det angrer jeg på. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, men det var nok fordi jeg synes det var nytt og spennende og fordi jeg var så fornøyd selv. I tiden etterpå har jeg vært ærlig når jeg har fått spørsmål om bruken av det, og på mange måter synes jeg det er fint. Jeg ønsker jo å være ærlig og det er jo også en ganske vanskelig ting å skjule fordi det er såpass synlig. Men likevel vet jeg altså ikke hvordan jeg ville angrepet det i fremtiden, dersom jeg plutselig skulle føle for å gjennomgå en operasjon av det ene eller det andre slaget. Er det feil å ignorere kommentarene som etterspør svar? Ved å ignorere spørsmål blir det fort en bekreftelse for mange. Er det feil å svare ja og ikke noe mer? Hva tenker du rundt dette?
