Nå er vi fremme! Vi ramlet nettopp inn døren på hotellet og til tross for at vi nesten ikke har plass til annet enn å sove og dusje her, har vi en utrolig flott utsikt som jeg gleder meg til å vise dere i morgen før vi skal avgårde :-) Vi er bare her for en natt og flytter til et annet hotell i morgen formiddag.
Flyturen gikk veldig fint, selv om turen hjem fra Budapest fortsatt føles veldig nær (det er den jo tross alt også) og det at jeg skulle ut og fly så kort tid etter at jeg var kommet trygt hjem, var jeg ikke så veldig glad for. Jeg har liksom ikke rukket å samle meg ordentlig etter at jeg landet natt til mandag, og da var jeg desto mer engstelig for denne turen. Men jeg synes jeg har hatt store fremskritt de siste årene og jeg klarer å slappe av mer og mer for hver flytur – det føles utrolig bra! Hadde jeg bare hatt denne utviklingen fra min aller første flytur, så hadde det jo vært null stress. Min frykt har kommet og gått, og jeg var vel egentlig ikke redd før jeg var 13 år og hadde en veldig uhyggelig opplevelse fra Los Angeles til Norge. Etter dette har det gått litt i bølger, men mest av alt har jeg vært redd. Likevel – så rolig som jeg er nå er det lenge siden jeg har vært, og det kjennes bra. Det å reise skal jo være en glede!
Jeg vet at det er mange som ikke helt kan forstå hvorfor noen er redde for å fly, og tror at det hjelper med statistikk eller forklaring på hva som skjer under turbulens og så videre. For min del handler det mer om å klare og stole på andre og gi slipp på kontrollen. I tillegg handler det om det litt uforståelige. For uansett hvor mye jeg leser om det eller ser tv-program om det, så er det fortsatt uforklarlig for meg at de flere tonn tunge maskinene kan trosse tyngdekraften, lette fra en rullebane og ta oss til andre enden av verden om vi vil. Både fascinerende og helt utrolig, og jeg kommer alltid til å lure på hvordan – selv om jeg har lest og forstått.
Når jeg reiser med jentene er jeg alltid veldig rolig, jeg vet at de trenger ro og trygghet. Alene har jeg vært ganske skjelven tidligere og derfor var jeg veldig spent på hvordan det skulle gå nå, på min første flytur med Lars-Kristian uten Naia! Tanken på at noe skal hende når begge reiser er jo tilstede, og det er klart at den gjør meg mer urolig. Likevel klarte jeg å puste, tenke positive tanker og forsøke å slappe av på denne turen. Og det gikk så bra! Nå er vi her ♥ Jeg tror nok at frykten alltid kommer til å være der, for den er tross alt noe jeg ikke kan kontrollere. Men å kjenne på at det faktisk er helt ok nå, det er en så god følelse! Håper dere har en fin kveld :-)
The post det er mulig å kontrollere frykten – nesten appeared first on Caroline Berg Eriksen.