Så var sommeren 2019 et lukket kapittel – vi har hatt så mange fantastiske uker sammen alle fire og jeg er så glad for minnene vi har skapt. Det beste med sommeren og ferietid for min del, er at all den tiden bare er vår. Ikke noen forpliktelser, ingenting å rekke eller steder vi må være – alt er opp til oss. Vi skaper våre egne minner sammen, kommer tettere på hverandre, blir enda bedre kjent. Det er så fint på alle måter. Hverdagen har sin sjarm og det er alltid godt å komme tilbake til rutiner igjen, men når du slår opp øynene en tirsdag i juli og innser at jentene ikke skal i barnehagen og hele Norge ligger i dvale, da er det ekstra godt å våkne. Da smiler jeg bredt, og enda bredere når jeg skyver opp rullegardinen og sola skinner. Kanskje går vi på tur, kanskje bader vi, kanskje leker vi i hagen. Kanskje pøser regnet ned så vi må ha innedag med bøker, tegnesaker og film. Kanskje reiser vi bort.
Denne sommeren var på mange måter den siste med små jenter i hus – ikke at du akkurat er veldig stor når du snart er 3 år og 6 år – men Naia har startet på stor avdeling i barnehagen nå og Nelia – hun har blitt skolejente. Kan dere skjønne det? Bitte lille Nelia som bare var 47 centimeter lang den dagen i november 2013. Nå har hun startet på skolen. Det er jammen ikke lett å være en mamma med altfor bløtt hjerte og følelser utenpå kroppen når noe så stort står for tur. Da hun slapp hånden min i skolegården, kjente jeg på hele meg at hun allerede var i ferd med å bli stor. Selvstendig. Og det må jeg bare takle. Jeg synes det er vemodig. Det er fantastisk fint, men det er vemodig. Det er så mange utfordringer, så mange forventninger, så mye nytt som venter henne og jeg håper vi har gjort det som skal til for at hun er klar for det. Jeg vet at hun er klar for det, det er vel heller jeg som ikke har vært helt klar for å gi slipp. Det er vanskelig å innse at hun har blitt så stor, at alle disse årene har gått. Hverdager, helger, smil, latter, tårer, glede, trøst. Hvor ble dagene av? Det er så mange fine øyeblikk jeg vil ha tilbake, som jeg vil oppleve igjen og igjen. Før jeg vet ordet av det har de begge vært konfirmanter, og så står jeg der og gråter og lengter tilbake til den dagen de startet på skolen.
Jeg vet at alle sier det, men det er sant at tiden går fort når du har fått barn. Jeg tror det er fordi det er så mye lykke og kaos i hverdagen at du ikke klarer å kontrollere tiden. Det er helt umulig, for plutselig har mandag blitt til fredag, uker til måneder og måneder til år. Det er sånn det er, det er det som er livet. Jeg har alltid vært flink til å sette pris på alt jeg har, men etter at jeg ble mamma er jeg enda flinkere. Jeg kan stå og nyte synet av en tegning jeg har fått i tre minutter før jeg legger den fra meg. For akkurat det øyeblikket og akkurat den tegningen får jeg aldri tilbake. Sånn er det med skolestart også. Nå er den dagen allerede forbi og skolen er i gang. Det har startet nå. Det er rart å være mamma til en skolejente. Men det er også veldig fint. Jeg gleder meg til alle utfordringene og den nye hverdagen vi står foran. Det kommer til å bli fint og jeg kommer nok ikke til å ha gråten i halsen hver dag resten av skoletiden – men jeg vet at jeg tar frem de samme følelsene når det er Naia sin tur. Om 3 år ❤️
The post skolemamma appeared first on Caroline Berg Eriksen.
