Tenk, i dag er det tre år siden jeg sa ja til drømmemannen min, som jeg elsker over alt i verden. Forholdet vårt blir bare bedre og bedre, vi er en perfekt match på alle områder, og det er ingen andre i hele verden jeg kan tenke meg å dele livet mitt sammen med. Jeg er så takknemelig for det vi har, det er helt unikt og jeg trodde nesten ikke det var mulig å ha det så bra sammen med en annen person. Uansett hva som skjer, har jeg Lars-Kristian i ryggen. Han er min klippe, og gjør at jeg alltid føler meg sett, verdsatt og respektert. Vi er bestevenner, kjærester, og i dag har vi altså vært mann og kone i tre hele år. Vi har de samme verdiene og ønsker de samme tingene, derfor er det en glede for meg at jeg endelig føler tiden er inne for å fortelle dere dette: Jeg er gravid, og i slutten av november venter vi et lite, deilig mirakel. En pluss en skal bli tre, og vi gleder oss så uendelig mye!
I dag er jeg allerede i 2. trimester. Jeg er 17 uker og 1 dag på vei, det vil si at jeg faktisk har gått inn i den femte svangerskapsmåneden (litt avhengig av hvordan du regner på det) og om bare 3 uker er jeg halvveis. Tenk det! Det hele er ganske uvirkelig for meg, spesielt fordi jeg ikke har noen synlige tegn til mage ennå, men vi har allerede vært på ultralyd et par ganger (hadde jo aldri klart å vente så lenge som til uke 18-20) og alt er som det skal være. Vi venter en frisk og fin baby, og nå gleder vi oss bare til neste ultralyd om et par uker, hvor vi forhåpentligvis får vite kjønnet.
Vi er så utrolig lykkelige og alt er så fint ♥ Håper dere ser frem til å følge med videre på reisen vår ♥
