Hei fine mennesker og tusen takk for alle ønsker om god bedring ♥ Jeg håper alle sammen nyter førjulstiden og ikke stresser altfor mye med forberedelser akkurat nå :-) Skulle ønske jeg var blant de som hadde julestemningen inni meg, men akkurat de siste dagene har julen blitt mer og mer fjern, så sånn sett er jeg utrolig glad for at jeg startet forberedelsene så tidlig i år.
___________________________________________________________________________________________________________
Dette er den syvende gangen jeg prøver å oppdatere, så jeg krysser fingrene for at jeg klikker på publish-knappen denne gangen. De av dere som ikke følger meg på facebook har kanskje ikke fått med dere hva som har hendt, så jeg tenkte å oppdaterere dere på det nå. Mandag ettermiddag, etter et besøk hos fastlegen, ble jeg innlagt på sykehuset i Skien og her ligger jeg ennå. Infeksjonsverdien i kroppen min (crp) viste 450 og vanligvis, hos en som er frisk, skal den være på 5. Så jeg ble innlagt for å få antibiotika intravenøst tre ganger om dagen, jeg har tatt ultralyd av nyrene hvor de fant betennelse og har egentlig brukt disse dagene på sykehuset til å være syk. Her har jeg ikke noe valg, og kan ikke styre rundt og holde på med andre ting, så på flere måter er det vel dette som skal til. Jeg har aldri i mitt liv følt meg så syk som nå eller vært så syk som nå, men jeg skal ikke klage, for jeg er på bedringens vei og jeg er så glad for å få hjelp. Crp-en min er på vei ned, men jeg har fortsatt vondt i hele kroppen og feberen vil ikke forsvinne, så jeg må bli her til jeg har vært feberfri i et helt døgn. Håper virkelig dette har startet nå.
Jeg har alltid vært glad og takknemlig for at jeg hver dag kan våkne opp frisk og rask, men disse dagene her på sykehuset har virkelig fått meg til å bli enda mer takknemlig. Jeg unner ingen å tilbringe store deler av livet som dette, og håper at alle husker å sette pris på hver dag og aldri glemmer hvor heldige vi er som er friske.
Så at noen av dere lurte på hvordan det går med Nelia oppi alt dette, men hun har det veldig bra og er her sammen med Lars-Kristian og meg. Er så glad for at begge får være her, og uten Lars-Kristian hadde alt vært mye vanskeligere, for babyen vår krever jo og fortjener all oppmerksomhet. Vet ikke hvor mange drømmer jeg har hatt om henne disse dagene, hvor jeg våkner med en følelse av at jeg ikke klarer å ta vare på henne. Helt forferdelig.
Jeg får en type antibiotika slik at jeg kan amme, så melkeproduksjonen har holdt seg oppe, noe jeg er utrolig glad for.
Krysser alt jeg har for at jeg får reise hjem i morgen, men kjenner også at det kommer til å bli skummelt å være så langt unna øyeblikkelig hjelp.
Håper formen er såpass utover dagen at jeg orker å taste litt mer til dere :-) Store klemmer fra sykesengen!
___________________________________________________________________________________________________________
- ♥ -