Gjett hvor vi er? På sykehuset! Og her blir vi til mandag. Dette skal ikke være lett, og spesielt ikke i helgene og rundt høytider. Infeksjonen er kraftig redusert og crp er endelig under 100, men jeg fikk feber igjen utover dagen i går og begynner å få det igjen nå, så da er det bare å holde ut. Til morgen i dag tok jeg ny ultralyd av nyrene, så det får jeg svar på senere. Saken er at avdelingslegen ikke jobber i helgen, så da må jeg vente til hun er tilbake på jobb på mandag, slik at de vet hvilken antibiotika jeg skal behandles videre med om jeg sendes hjem. Vær så snill og si at det blir før julaften, hvis ikke lurer jeg på å bare stå over i år. Uæ, jeg blir nesten trist av min egen tankegang, for jeg klarer som regel alltid å se positivt på det meste, men det er jammen ikke lett å holde motet oppe når ting går så innmari sakte fremover. Og jeg som elsker julen! Æsj. Ser for meg at jeg kommer til å feire i rødrutete pysjamas i år. Merker at humør og stemning begynner å falle litt fra hos Lars-Kristian også, men det er jo ikke så rart. Nå har vi snart vært her i en uke.
___________________________________________________________________________________________________________
cheer up
Men altså, ikke så mye nytt. Dagen i dag startet klokken tre for min del, jeg våknet av frostanfall, fikk paracet og etter et par timer var det klart for antibiotika som var ferdig etter enda en time. Da var det like greit å stå opp, for jeg ville vekke Nelia for mat. Hun har et like godt sovehjerte som pappan sin, og i natt sov hun fra halv ett til halv syv. Jeg satt på en julefilm, hentet meg en kopp kaffe og spiste makroner før klokken var blitt ni. Lars-Kristian overrasket meg med disse i går, ikke i nærheten av nybakt vare, men de duger – mest på grunn av hvor fine de er. Det gjelder å prøve og skape litt stemning i det minste :-) Må legge til at Lars-Kristian sov som en stein gjennom alt dette. Hvordan er det mulig?!?
___________________________________________________________________________________________________________
Ellers går vel dagen med til å vente. Det eneste positive er at jeg får slappet av mer enn hundre prosent med den vakre datteren vår. Jeg tipper hun allerede kan alle julesangene som eksisterer, haha :-)
Vi sees senere, jeg trenger å samle litt ekstra positivitet til neste gang, kjenner jeg.
- ♥ -