Takk for forståelse under forrige innlegg, virkelig! Haha, lurer på om ikke mine første dype rynker kommer med denne prosessen ;-) Det er så godt å høre at flere har vært i samme situasjon og forstår at ting kan være litt kaotisk og styrete om dagen. Jeg mener på ingen måte å klage, herlighet! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har presisert på denne bloggen hvor utrolig heldig jeg er som er i den situasjonen jeg er i. Jeg tror jeg skrev det minst fem ganger forrige helg, da jeg fylte år. Hvor takknemlig jeg er for familien min, for alle rundt meg, for at jeg har ting på stell og for at vi i det hele tatt har mulighet til å pusse opp såpass mye som vi gjør. Jeg tar ingenting for gitt, og det vet jeg at de fleste av dere er klar over. Men likevel så er det alltid slik at noen skal misforstå det jeg skriver.
Jeg skrev ikke forrige innlegg for å klage, jeg skrev det for å gi et bilde av hvordan det faktisk er å stå i alt dette, med to små barn og full jobb. Jeg klager på ingen måte, for fy søren, jeg er klar over hvor heldig jeg er! Men det er likevel ingen grunn til å tro at alt går glatt og at alt er en dans på roser. Veldig ofte er det slik at mange av dere søker etter realiteten i tekstene mine, en beskrivelse av hvordan ting egentlig er, at dere ikke kun vil få servert hvor fantastisk og flott alt er. Og det er jo nettopp det jeg forsøker å gjøre, gi dere et realistisk bilde på hvordan det faktisk er å pusse oppe – selv om vi har fagfolk som gjør det for oss. For bak all koordinering og bestemmelser står jo vi, og det er vi som må flytte på oss fordi vi ikke har noe hjem ennå. Og jeg vil bare fortelle at det er faktisk ikke så glatt og enkelt som man kanskje skulle tro.
Det var ikke meningen å klage. Det er så rart det der, de gangene jeg er hundre prosent ærlig og forteller at ting ikke er lett, så er ikke det greit heller. Nå er jeg plutselig ikke takknemlig, samme hvor mange ganger jeg tidligere har presisert at det er jeg virkelig. Jeg vet godt hvor heldig jeg er. Men hadde jeg unnlatt å fortelle om oppussingen bak fasaden, unngått å fortelle at man blir sliten og at det er et puslespill ut av en annen verden som faktisk tar fra deg nattesøvnen, selv om det også er gøy, så hadde det også vært feil, for da hadde jeg ikke vært ærlig om det hele? Det var også en som sa at jeg var nedverdigende ovenfor de som gjør jobben med gulvet her, men det føler jeg virkelig ikke at jeg er. Jeg har aldri oppgitt firmaet som jobbet her hos oss, og det kommer jeg ikke til å gjøre heller. Jobben de gjør betaler vi flere hundre tusen for, og da forventer vi selvfølgelig en viss standard. Gulvet blir HELT nydelig, det er absolutt ingenting i hele verden å utsette på det ferdige resultatet, de er virkelig dyktige fagfolk, men veien hit har ikke vært helt enkel og det har skapt en del problemer, dessverre.
skjørt h&M / jakke zara (annonselenker) skjorte HER / sko HER / veske HER
Men alt i alt – denne prosessen er fantastisk! Jeg elsker å dele med dere, at dere engasjerer dere og at dere kommer med tilbakemeldinger. Det er så gøy og dette er nok once in a lifetime for oss også, så vi tåler at ting ikke går på skinner, at ting drøyer og at det tar lenger tid enn først planlagt. Sånn er det bare! Men det må være lov å stå i det og si at det er LITT slitsomt. For det er det faktisk. Men det overskygges for det meste av at vi vet at det blir så bra tilslutt, alt i alt er det egentlig bare spennende og litt av greia er jo at ting ikke går helt etter planen. Tror jeg. Og enda gøyere er det å dele det med dere :-)
The post (not) a walk in the park appeared first on Caroline Berg Eriksen.